Om

Dette er en blogg med friske meninger, det er lov til og kommentere med freske innlegg. De som önsker det kan väre anonyme.

Presentation

Omröstning

Er det ok at Norske staten betaler for og bli kvitt innvandrere som har fått endelig avslag på sin söknad.

 Nei, det er ikke ok.

 Helt ok, bare man blir kvitt dem

 Jeg vet ikke, har ikke satt meg

 Avvis dem ved grensen.

Kakor används

Norske soldater kan bli kidnappet for å få løslatt mulla Krekar

Den britiske jihadisten Anjem Choudary oppfordrer «gode muslimer» til å gå fysisk til verks for å få mulla Krekar ut av fengsel. Choudary sier også at han «hadde hatt forståelse» for kidnappinger begått for å kunne forhandle om Krekars løslatelse.

Anjem Choudary er utdannet jurist og leder for den islamistiske gruppen Islam4UK. Organisasjonen ble forbudt av britiske myndigheter i 2010.

Deretter var han med og opprettet Muslims against Cruisades, som ble forbudt 11.november i fjor. Choudary er også en iherdig forkjemper for sharia-lovgivning.

Dette er Anjem Choudary

  • Utdannet jurist, tidligere leder av Society of Muslim Lawyers.
  • Er nå dommer i sitt eget shariaråd i bydelen Tower Hamlets i London.
  • Al-Muhajiroun, som Choudary tidligere ledet, ble forbudt fordi myndighetene anså den som en terrororganisasjon på grunn av sine internasjonale forbindelser, blant annet til Al Qaida.
  • Choudary kom også i søkelyset for sin støtte til terrorangrep mot vestlige mål.
  • I årene mellom 1999-2010 ble 24 personer i kretsen rundt Choudary dømt for islamistiskinspirert terrorisme. Selv er han ikke dømt.

Han er også tidligere leder av organisasjonen Al-Muhajiroun.

Choudary kan altså knyttes til minst tre forbudte islamistiske organisasjoner. Selv er han ikke dømt for noe.

Ifølge Choudary er «alle gode muslimers plikt å sørge for at mulla Krekar kommer seg ut av fengsel», og at man må være villig til å ta «alle nødvendige midler i bruk for å få til dette».

Med «alle midler» mener han blant annet at muslimer kan ta vestlige mennesker som gisler og dermed skape en forhandlingssituasjon som kan løslate mulla Krekar.

– Vår bror mullah Krekar i Norge lider i fengsel. Han har ofret alt for saken, og vi må spørre oss: Hva er vårt ansvar i denne situasjonen? Hva kan vi gjøre?, sier Choudary når NRK møter ham i London.

– Har ikke gjort noe galt

Choudary reagerer på Norges behandling av mulla Krekar. Han mener fengslingen av Krekar er et resultat av at Norge ønsker å blidgjøre blant annet amerikanerne, som fører krig mot terror.

– Hvilket system vil vi få dersom personer som deg bare kan si at det norsk rettsvesen har bestemt bare er feil? Og du kan bestemme at de skal settes fri?

– Det er dine ord. Mitt budskap er at muslimer i utlandet må gjøre alt de kan for å løslate muslimer fra fengsel, svarer Choudary.

KLIKK FOR VIDEO: Forsker og forfatter Lars Gule mener det er alvorlig når gisseltagning bringes inn i argumentasjonen.

Mulla Krekar

  • Egentlig navn: Faraj Ahmad Najmuddin
  • Kurder fra Nord-Irak, født 7. juli 1956
  • Mulla (muslimsk prest) og tidligere geriljaleder fra det kurdiske Nord-Irak
  • Kom til Norge som kvoteflyktning i 1991
  • Ledet den kurdiske terrorgruppen Ansar al-Islam
  • Satt fengslet i Nederland i 2002 og 2003, siktet for terrorvirksomhet
  • Utvist fra Norge i 2003, men er fortsatt i landet
  • FNs sikkerhetsråd har ført opp Krekar på sin liste over aktive støttespillere for Al Qaida
  • 25. januar 2010 ble Krekars svigersønn såret da det ble avfyrt skudd mot Krekars leilighet. Etter dette ble Krekar flyttet til en ny leilighet, men han takket nei til politibeskyttelse.
  • 10. juni 2010 truet han norske ledere og politikere, blant dem Erna Solberg.Mulla Krekar truet med at hvis han blir drept etter å ha blitt tvunget ut fra Norge, vil personen som står ansvarlig også dø.
  • 12.juli 2011 ble han tiltalt for oppfordring til terror mot myndighetspersoner.
  • 26. mars 2012 ble Mulla Krekar dømt til fem års fengsel for drapstrusler mot flere navngitte personer. Han anket dommen på stedet. Dommen er ikke rettskraftig før ankesaken kommer opp.
  • 27. mars ble Krekar pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste.
  • Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, NRK

Jihadisten nevner Afghanistan, Somalia og Irak som gode eksempler på land hvor sharia-lover blir praktisert, og hvor det fungerer bra.

– Hvorfor flytter du ikke da til de landene, hvis det er så mye bedre der?

– Hvorfor kan jeg ikke heller gjøre Norge eller Storbritannia til bedre land enn de er? En vakker dag vil et muslimsk flagg vaie over denne bygningen, sier Choudary og peker på det britiske parlamentet.

– Gå fysisk til verks

Choudary mener helpen til Krekar og andre muslimske ledere kan være økonomisk eller juridisk. Dersom dette ikke fungerer må man gå fysisk til verks.

– Man kan enten betale kausjonen, for å få dem ut, man kan spørre om å få dem ut, eller man kan bytte dem mot andre ikke-muslimske fanger, sier Choudary, og legger til:

– En annen mulighet er å få personen ut av fengsel, fysisk, dersom man har mulighet til det.

Choudary har også forklart sitt syn i en 30 minutter lang video. Klippet er lagt ut på et nettsted der det ved flere anledninger har blitt lagt ut både britiske og norske støtteerklæringer til Krekar.

– Dersom man vil komme nærmere Allah, bør man få frigitt en muslimsk fange. Det er som faste, å be, elle som jihad. Hvis man gjør dette, vil man bli belønnet, sier jihadisten i klippet.

– Greit å kidnappe

Choudary sier videre i klippet at han ikke erkjenner «norske, britiske eller amerikanske parlamenter og presidenter». Han forteller også en historie som illustrerer hva man kan gjøre dersom noen fra ens egen stamme blir tatt til fange.

Historien ender med at det tas en fange fra den andre stammen, for å forhandle om løslatelse.

– Norge, Storbritannia og USA står sammen i en allianse. Jeg har forståelse for at det for eksempel kunne bli tatt en amerikansk fange, for å få løslatt noen i Norge, sier Choudary i lydklippet.

– Vår bror mulla Krekar i Norge lider i fengsel. Han har ofret alt for saken, og vi må spørre oss: Hva er vårt ansvar i denne situasjonen? Hva kan vi gjøre?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mullah Krekar  (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/Scanpix)

Mullah Krekar har tilhengere over hele verden.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold/Scanpix

PST: – Vi er kjent med saken

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyser til NRK at de er kjent med den aktuelle videoen og innholdet i den, «samt flere andre videoer med lignende materiale».

– Det vil ikke bli aktuelt for PST å iverksette etterforskning på bakgrunn av denne videoen, sier kommunkiasjonsdirektektør i PST, Trond Hugubakken.

– Alvorlig

Historiker og samfunnsdebattant Lars Gule har skrevet bok om ekstremisme. Han har sett Choudarys video, som han karakteriserer som en «jihadist og islamofascist».

Gule mener det er vanskelig å si hvor alvorlig man skal ta utspillet.

– Men det er alvorlig når gisseltagning bringes inn Choudary argumentasjon. Det å storme et fengsel er helt usannsynlig, fordi Choudary neppe har stor nok innflytelse og ressurser til å få gjennomført en slik aksjon, sier Gule.

Lars Gule (Foto: Åserud, Lise/NTB scanpix)

Han mener gisseltagning er mer aktuelt, fordi det kan skje i land der jihadister står sterkt, som Somalia, Afghanistan eller Jemen.

– Gisler kan tas hvor som helst. Gisseltagning i utlander åpner for flere muligheter, sier Gule.

Han påpeker muligheten for å kidnappe utenlandske eller norske NATO-soldater i Afghanistan, i tillegg til at somaliske pirater med kontakt til islamister kan ta fanger i Adenbukta.

– Det er helt klart en oppfordring til jihadister om å tenke over hva det er man skal gjøre, det er ikke tilfeldig at han snakker om det. Juridisk er det neppe en klar oppfordring til vold og gisseltaking, men moralsk sett er det en oppfordring om at dette er noe man må vurdere, mener Gule.

– Markerer en ny dreining

Gule mener eventuell gisseltagning i utlandet, med den hensikt å forsøke å utveksle dem mot egne fanger, vil markere en ny dreining for jihadister. Han mener også Choudary bevisst er forsiktig i måten han uttaler seg på.

– Han sier naturlig nok ikke rett ut at dette er noe man skal gjøre, for da kan havne i ”spjeldet” for å oppfordre til vold eller andre ulovligheter. Han sier derimot at dette er mulighet, og planter ideen blant jihadister om at dette er noe man kan gjøre, sier Gule.

Han tror det er lite sannsynlig at Choudarys uttalelser vil føre til konkrete aksjoner.

– Dette er ganske nytt, og det gjenstår å se om det er noe noen kommer til å reagere på. Jeg tillater meg å tvile, fordi Choudary neppe har nok innflytelse til å påvirke noen i de landene hvor de fleste jihadistene er aktive.

Guler mener også at det ikke er mange nok jihadister i Norge, USA eller Storbritannia som vil engasjere seg i Krekar-saken.

– Samtidig kan man aldri vite hvem som kan bli inspirert av dette. I dagens situasjon er det også flere enkeltterrorister enn tidligere. Det kan være noen i for eksempel Tyskland som hører dette, og lar seg inspirere til å ta gisler, men det er slett ikke sannsynlig. Samtidig kan man ikke se bort fra at han planter ideen, og hvem vet hva som kan skje om, si, fem år.

Gule sier noen undersøkelser har vist at Choudary har en marginal oppslutning blant britiske muslimer.

– Men dette er det svært vanskelig å si noe om. Han er en høyrøstet mann, og slike vil alltid ha en viss oppslutning, sier Gule.

Etter det NRK erfarer kan det bli aktuelt for påtalemyndigheten å bruke jihadistens uttalelser som et eksempel på mulla Krekars støtte og status i den forestående ankesaken mot Krekar.

Galakse slukte galakse

ALT ANNET ENN ROLIG: European Southern Observatory (ESO) har tatt et av de beste bildene så langt av den merkelige galaksen Centaurus A. Det ser idyllisk ut, men et enormt massivt svart hull i midten av galaksen og en pågående kollisjon gjør tilværelsen ganske kaotisk og dramatisk. Foto: ESO

ALT ANNET ENN ROLIG: European Southern Observatory (ESO) har tatt et av de beste bildene så langt av den merkelige galaksen Centaurus A. Det ser idyllisk ut, men et enormt massivt svart hull i midten av galaksen og en pågående kollisjon gjør tilværelsen ganske kaotisk og dramatisk. Foto: ESO


Det ser idyllisk ut, men er alt annet enn. Dette er et av de beste bildene hittil av kannibalen Centaurus A.


SUSER UT: De enorme jet-ene som står ut på hver side av galaksen er ikke særlig synlig i «vanlig» lys, men vises tydelig i dette fotografiet som består av bilder tatt i flere deler av spektrumet (røntgen- og mikrobølgestråling samt synlig lys). Foto: ESO/WFI/ MPIfR/ESO/APEX/A.Weiss et al/NASA/CXC/CfA/R.Kraft et al.

SUSER UT: De enorme jet-ene som står ut på hver side av galaksen er ikke særlig synlig i «vanlig» lys, men vises tydelig i dette fotografiet som består av bilder tatt i flere deler av spektrumet (røntgen- og mikrobølgestråling samt synlig lys). Foto: ESO/WFI/ MPIfR/ESO/APEX/A.Weiss et al/NASA/CXC/CfA/R.Kraft et al.


VOLDSOMME: Et knippe bilder av andre galaksekollisjoner. Foto/montasje: NASA/Hubble

VOLDSOMME: Et knippe bilder av andre galaksekollisjoner. Foto/montasje: NASA/Hubble

MUSEKAMP: Musegalaksene er to spiralgalakser som er i ferd med å kollidere. På sikt kommer de til å smelte sammen til én elliptisk galakse. Foto: NASA

MUSEKAMP: Musegalaksene er to spiralgalakser som er i ferd med å kollidere. På sikt kommer de til å smelte sammen til én elliptisk galakse. Foto: NASA

(Dagbladet): Centaurus A er en bisarr galakse. Også kjent som NGC 5128, ligger den ellipseformede strukturen «bare» 12 millioner lysår unna i stjernebildet Kentauren, og er en av de kraftigste kildene til radiostråling på himmelen.

Enorme «jet»-er av partikler skytes ut i hastigheter nær lysets, og strekker seg én million lysår ut fra to sider. Årsaken er et supermassivt svart hull i midten, som tilsvarer 100 millioner soler komprimert ned til et lite punkt, som sluker i seg gass.

European Southern Observatory (ESO) har nå tatt et av de «dypeste» bildene noensinne av Centaurus A. Med en samlet eksponeringstid på over 50 timer med Wide Field Imager-instrumentet på La Silla i Chile, vises det galaktiske togvraket tydelig.

Her kan du laste ned en høyoppløselig versjon.

Alle enkeltstjernene i bildet tilhører vår egen Melkevei, og selve Centaurus A er det diffuse, ellipseformede lyset. Gløden er realiteten flere hundre milliarder gamle, kalde stjerner. Ingen unormalt i dette.

Men det som skiller galaksen fra alle andre er det mørke beltet i midten. Dette er blant annet absurde mengder gass, støv, unge stjerner og hydrogenskyer hvor nye soler dannes. Dette er noe som normalt ikke er å se i galakser av denne typen.

Årsaken til alle disse uvanlige egenskapene er trolig at Centaurus A er en kannibal; den har spist en av sine egne. Ifølge ESO er offeret trolig en mindre, spiralformet galakse. Dermed er det mørke beltet restene av det som er igjen etter kollisjonen.

Galaksekollisjoner er ikke uvanlige, og kan sees uansett hvor du snur og vender blikket på nattehimmelen. Også vår egen Melkevei får trolig en skjebnesvanger dag om tre til fem milliarder år, når den braser inn i Andromeda-galaksen. Ingenting vil bli det samme igjen.

Mens sjansen for at to stjerner kolliderer inn i hverandre er forsvinnende liten, kommer begivenheten til å slite de vakre spiralene i stykker, før det hele smelter sammen til én litt kjedelig ellipseformet galakse.

Den normale «balansen» ødelegges, og store skyer gass kollapser og sparker i gang en overflod av stjernedannelse som lyser opp nattehimmelen.

Norge er et muslimsk paradis

Norge er svaret på muslimenes paradis, mener SV-politikeren Akthar Chaudhry.

Velferdsstaten = paradis
Chaudhry er ikke overrasket over meningsmålingen til TV 2 Nyhetene som viser at innvandrere i Norge stemmer blodrødt.

Bystyrepolitikeren synes det er interessant å spørre hvorfor innvandrere i Norge stemmer på RV, SV og Ap. Selv mener han at svaret ligger i at Norge er svaret på muslimenes paradis som blir omtalt i Koranen.

- Politiske partier bør reflektere over hvorfor muslimske velgere velger venstresiden. Muslimer verden over lengter etter en stat der rettferd og likhet for loven er grunnleggende. Ifølge deres religiøse overbevisning er de forpliktet til å opprette en stat som ligner på Norges, sier han.

- Skal dele
Chaudhry viser til at Koranen påbyr muslimer å dele, noe som preger den norske velferdsstaten.

Akhtar Chaudhry mener muslimer følger Koranen når de stemmer rødt.Akhtar Chaudhry mener muslimer følger Koranen når de stemmer rødt.

- Grunnprinsippet i islam er at det du tjener er ikke ditt. Du skal beholde det du har bruk for, resten er fellesskapet sitt. Dersom naboen går sulten til sengs, er du ikke en god muslim. Og det er staten som førende etat som skal ha ansvar for at folk har det bra. Den skal hente fra de har det bra, og levere til de som ikke har.

- Mange vil si at innvandrere stemmer på venstresiden fordi disse partiene krever lite av innvandrerne, men vil gi desto mer?

- Muslimer bidrar like mye som andre. Pakistanerne som kom hit på 60 og 70-tallet jobbet så mye at de ble kjørt på sykehuset. Arbeidsgiverne kan bekrefte at de jobber hardt. Men det betyr ikke at det ikke er unnasluntrere. Det finnes i alle nasjonaliteter.

Fyller bensin selv
Chaudhry mener muslimer i Norge blir sjarmert av politikere som ikke bor i svære palass, men som oppfører seg som «mannen i gata».

- De ser at statsministeren står og fyller bensin på sin bil, på lik linje med drosjesjåføren. Det er en drøm som går i oppfyllelse for dem. Innvandrere ser jo også at internasjonal solidaritet er veldig viktig for den norske staten. Norge er for rettferdighet for palestinerne, for sørafrikanere, og venstresiden står imot USA sin brutale politikk overfor Irak.

- Kan innvandere i Norge bli en politisk kraft?

- Ja, det er vi allerede. Vi er rundt ti representanter i bystyret med innvandrerbakgrunn. Det viser at velgerne er bevisste, de bruker innflytelsen sin på en aktiv måte, sier Chaudhry, som også har en advarsel til regjeringen.

- Regjeringen må vite at disse velgerne ikke er blinde og lojale. De vil kreve at regjeringen leverer. At det blir minst mulig avstand mellom velgerne og makthaverne, og at velferds-Norge utvikler seg videre. At det blir billigere barnehager og gratis skole til alle.

Arbeiderpartiet utnytter 22. juli i et velregissert politisk spill


Kronikk skaper reaksjoner - Å flytte skyld fra en massermorder over til noen som blir beskutt. Det er groteskt.

Det er bergensmilliardær og tidligere skipsreder, Bernt Daniel Odfjell, som i en kronikk i Bergens Tidende , langer ut mot Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, og det han kaller partiets maktarroganse.

Det har ikke lyktes NA24 Propaganda å komme i kontakt med Dan Odfjell, men her er noen av de vikttigste påstandene han kommer med.

- Maktarroganse

«Hvorfor fremkommer ikke motforestillinger fra det mektige Arbeiderpartiet? Min påstand er at sistnevnte utnytter 22. juli i et velregissert politisk spill for bl.a. bevisst å viske ut skillet mellom seg selv (som partipolitisk institusjon) og nasjonen Norge. Mens Arbeiderpartiet gjør alt for å definere terrorangrepet som et angrep på Norge, kan det like gjerne defineres som et angrep på førstnevnte mht. maktarroganse etc. Imidlertid, maktens politiske demagogiske budskap er blitt: Vi lar oss ikke knekke... Hvorvidt de mener seg selv, eller demokratiet eller nasjonen Norge, synes med vilje passe uklart», skriver Dan Odfell.

Enig med Odfjell? Si din mening på Facebook eller nederst i saken.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

«I etterkant av 22. juli ønsker Arbeiderpartiet å svekke en økende misnøye i landet. EPs (red. anm. Eskil Pedersen) overlevelse er misbrukt som symbol på kontinuiteten av demokratiet og våre verdier. Alle ansvarlige borgere er nemlig takknemlige for hver eneste en som overlevde massakren. EP er fredet og brukt som en slags «uangripelig» joker, som landets fremste representant for alt det Breivik ikke oppnådde. Slik pasifiseres kritikken mot Arbeiderpartiet. Problemet er at mange nordmenn føler det som en krenkelse, med EP fremholdt som helt og stor leder. Men neppe før og aldri etter 22. juli vil EP representere våre felles idealer, vårt demokrati eller våre verdier. Dertil mangler han tillit», skriver Odfjell videre.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Hordaland, Jette F. Christensen, slår kraftig tilbake og mener at den tidligere skipsrederen slår under beltestedet.

- Å flytte skyld fra en massermorder over til noen som blir beskutt. Det er groteskt, sier Christensen til NA24 Propaganda.

- Det var ingen av de som var på Utøya som handlet feil. De var truet på livet, og handlet helt rett, sier Christensen.

REAGERER: Jette ChristensenREAGERER: Jette Christensen Foto: Stortinget
- Propagandaapparatet til Ap har forregnet seg

«Jeg tror tiden vil vise at propagandaapparatet til Arbeiderpartiet har forregnet seg, ved selv å promotere, og ved å la andre promotere EP. For eksempel: At sistnevnte lot seg avbilde i en Bergensavis under tittelen «Høvdingmøte» sist september, ble patetisk. Avisbildet over hele forsiden var av motstandskjemperen August Rathke side om side med EP.

Sistnevnte var på feil sted til feil tid, punktum. Rathke derimot gikk frivillig i krigen med livet som innsats. Derfor var å sette likhetstegn mellom disse to det samme som å devaluere våre virkelige helter. Men denne promoteringen synes ingen ende å ta. Nå er EP nettopp gjort til æresmedlem i Trondhjem studentforening, på linje med Gro Harlem Brundtland», skriver Odfjell.

- Det var ikke Arbeiderpartiet som arrangerte rosetoget eller «Barn av regnbuen», det var initiativ fra folket. At Odfjell ikke liker dette, får være hans sak, sier Christensen.

Dan Odfjell presiserer i sitt innleg at det ikke er Eskil Pedersen han er ute etter.

- Verre er det politiske spillet

«AUF-lederen flyktet. Det hadde sikkert mange gjort, men de fleste ville i ettertid holdt en lavere profil. I tillegg, båten hadde plass til langt flere ungdommer, som sto igjen på land. Dette er mye av saken. Men saken er mye større enn personen Eskil Pedersen (EP). Hans mangel på selvkritikk får stå sin prøve. Verre er det politiske spillet», skriver Odfjell.

«Da EP som førstemann kom seg på land fra Utøya svarte han via TV at han hadde fått en telefon om at han måtte komme seg på land. Nå har det vist seg at han ikke fikk en slik telefon, verken på Utøya eller om bord i Thorbjørn (Dagbladet 28.04). Politibetjenten han snakket med da han kontaktet nødsentralen sa at dere – implisitt dere fra Utøya – må komme dere i land. Altså, uten å beordre eller frata EP hans lederansvar», skriver Odfjell videre.

Odfjell trekker også frem at medlemmer så unge som i 14-årsalderen kunne ha hatt bruk for Eskil Pedersens lederskap.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GÅR HARDT UT: Dan Odfjells kronikk får reaksjoner.GÅR HARDT UT: Dan Odfjells kronikk får reaksjoner. Foto: Lise Åserud/Scanpix
- Det sitter i ryggmargen

«Han kunne selv ha blitt igjen. Han kunne beordret båten stoppet for å kunne ta imot svømmende. Eller hindret, eller forsøkt å hindre båtføreren fra å legge fra land (eller, med sin myndighet oppmuntret båtføreren til å returnere, hvilket denne faktisk ville). Kun få minutter etter de første skuddene falt, la fergen fra land med bare ni personer om bord. Politiavhørene av disse er interessante», skriver Odfjell.

«Til sitt forsvar påberoper EP seg «at man må jo forstå» (hans flukt) ettersom Breivik i avhør hadde sagt at han gjerne skulle tatt ham. Dette er ren etterpåklokskap. På det angjeldende tidspunkt visste man ikke engang hvem terroristen var, og hans motiver. Konklusjon: dette er et eklatant forsøk på bortforklaring, som mange politikere er eksperter på», skriver han videre.

Han trekker også frem at vi i Norge har tradisjon for å hjelpe medmennesker i nødssituasjoner. Kystmiljøenes overlevelsesevne har alltid vært forankret i den visshet, at borgerplikt (til dem som er i fare) settes foran eget liv og helse.

«Vår identitet som gode og ansvarlige samfunnsborgere er uløselig knyttet til slike heltedåder, både i krig og i fred. Det sitter i ryggmargen at kapteinen er den siste som forlater skuten og, som aldeles ikke forlater sitt mannskap. Dette er nær kysthistorie som ennå lever og former våre holdninger som nasjon, og som folk, i alle fall utenfor Oslogryten», skriver Odfjell.

- Jeg har intet personlig mot Eskil Pedersen

KRONIKK: Her ser du en faksimile av den aktuelle kronikken.KRONIKK: Her ser du en faksimile av den aktuelle kronikken. Foto: Faksmilie BT

«Alle har et valg og en rett til å redde seg selv, også EP. Men akkurat det er ikke problemet: Det i ettertid å tildekke, og å tillate andre å gjøre seg selv til helt, er rimelig skamfullt. Enn videre, for beleilig å avskjære å måtte si noe, synes EPs standard konsulent-type-frase fortsatt å være «jeg tror jeg har sagt nok om min historie den dagen». Men ballen er ikke helt lagt død», skriver han videre.

«La det være sagt: Jeg har intet personlig mot EP. Han er sikkert som de fleste av oss et vanlig godt menneske. Jeg ønsker ham vel, men kan (les videre) av prinsipielle grunner ikke la dette ligge. Det var uheldig for ham å befinne seg på Utøya den dagen. Si gjerne at det var urettferdig. Men verden er ikke rettferdig, og tilfeldigheter gjør seg gjeldende overalt», skriver Odfjell.

Men livet må gå videre

«Landet syder nå av misbilligelse over hva jeg kaller denne voldsomme 22. juli-regien til Arbeiderpartiet. Det hevdes dertil av stadig flere at Breivik skal dømmes i rettsapparatet for sine handlinger, ikke for sine meninger. Selv ikke topp-politikere har kunnet holde seg borte fra ukonstitusjonelt å komme med visse føringer», skriver Odfjell.

Han mener videre at Arbeiderpartiet ødelegger Norges oppfatning av hva som er en god leder, for ikke å snakke om helter, noe enhver nasjon trenger. Dette mener han er meget uheldig.

«Generelt kan det synes som en leder skal være fritatt for kritikk og ha tilgang til all slags konsulenter og til privilegier i et lukket nettverk, et nettverk med makt til å definere sannhet. Pratedyktighet synes å være viktigere enn personlig handlekraft og sunne holdninger», skriver Odfjell.

«For ordens skyld, jeg er like opprørt over tragedien 22. juli som de fleste gode nordmenn. Men livet må gå videre, hos oss som ellers i verden», avslutter Odfjell.

Man kan lure..........

En ung arabisk gutt spør sin far: "Hva er den rare lua du har på hodet?"

Faren svarer, "Det er en 'chechia', den beskytter hodet mot solen i ørkenen"

"Og hva er de rare klærne du går i?", spør gutten.
...
"Det er en 'djbellah', den beskytter kroppen mot solen i ørkenen", svarer faren.

Sønnen spør så: "Og hva med de stygge skoene du går med?

Faren svarer: "Det er 'babouches’, de beskytter føttene mot den hete ørkensanden."

"Så si meg da pappa.......," legger sønnen til.

"Ja, min sønn . . . . ?"

"Hvorfor går du slik kledd, når vi bor på Grünerløkka i Oslo?"

Eskil Pedersen hadde aldri blitt landshelt

Hvorfor ble Gunnar Sønsteby en helt?

Tvilsomt om det bor en «Kjakan» i oss alle, kommenterer Inger Merete Hobbelstad, og det har hun helt rett i. Den som definitivt ikke kan bli en ny "kjakan" er Eskil Pedersen, for hadde han levd vårdagene i 1940. så hadde han stjålet en robåt og rodd hele veien over Atlanteren

Her er de ti verste bakteriefellene

=

BAKTERIEKILDE: Utstyr fra oppvaskmaskin som ikke er vasket på høyere enn 65 grader, er smittekilder når sykdom går. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hygiene på offentlige steder

Oppvaskmaskiner blant verstingene.


null
BARNELÆRDOM: Smittevernlege Bjørg Marit Andersen mener det bør være barnelærdom å legge papir på doringen før man setter seg ned. © Foto: Oslo universitetssykehus, Ullevål

De 10 verste bakteriefellene

1. Toalett

2. Dørhåndtak

3. Av- og påknapper

4. Pc

5. Telefon

6. Alt du tar i på trikk og buss, som trykknapper for av og på stigning

7. Oppvaskmaskin som ikke vasker på høyere enn 65 grader.

8. Oppvaskkluter og koster

9. Håndkle på toalett - er virkelig utsatt, man bør ikke benytte det.

10. Krana på fellestoaletter er utsatt, man bør bruke papir for å stenge krana etter håndvasken.

Kilde: Bjørg Marit Andersen, professor i sykehushygiene og smittevern ved Ullevål universitetssykehus

Bakterier som trives deler seg fort i to. Og bakterier trives i oppvaskmaskiner og på do.

Vi får stadig høre om flere potensielle ynglesteder for bakterier.

Boblebad er en klassiker, fellestoaletter like så. Handlevogner på kjøpesentre er blitt utpekt som verstinger, det samme er mobiltelefoner, stringtruser, boller med dip og kvinnehender.

Nylig ble det hevdet i Aftenposten at det er ”langt mer avføringsbakterier på kjøkkenet enn på toalettet”. Kanskje er det derfor hunder gjerne drikker av toalettskålen istedenfor vannet sitt på kjøkkenet?, konkluderer artikkelen og viser til en artikkel i det amerikanske fagbladet Journal of Applied Microbiology.

Oppvaskmaskinen vasker ikke alltid rent

Bjørg Marit Andersen, professor i sykehushygiene og smittevern ved Ullevål universitetssykehus, er ikke enig i at kjøkken flest er bakteriebomber.

- Det kommer litt an på hvordan kjøkken du har. Bakteriemengden er avhengig av personlig hygiene, kjøkkenhygiene og generelt renhold i hjemmet, sier hun.

Hun mener det er verre stilt med hygienen ved norske kontorer. Kontorvasket kjøkkenutstyr er ikke alltid rent.

- Oppvaskemaskinen er et viktig punkt for bakterier og smitte i kontorlandskaper. Utstyr fra oppvaskmaskin som ikke er vasket på høyere enn 65 grader, er smittekilder når sykdom går. For å drepe bakteriene fra omgangssyke må alt utstyr vaskes over 75 grader. Så oppvaskmaskinen kan være et smittepunkt i kontorvesenet.

Mobiltelefoner bør tørkes

Alle steder som berøres av mange hender, kan være bakteriefeller. Dørhåndtak, handlevogner, mynter, sedler og knapper er blant steder der bakterier oppholder seg.

=
SMITTEKILDER: Dørhåndtak på offentlige steder krever ordentlig håndhygiene. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- Om folk ikke er flinke med normal håndhygiene kan smitte overføres på en rekke måter, særlig ved at vi tar på de samme tingene. Det er derfor viktig med god håndhygiene etter besøk i forretninger og når man kommer hjem, sier hun.

Professoren er enig i at mobiltelefoner ofte har gode kår for bakterier.

- Mobiltelefoner kan være ”smittebomber", derfor bør disse tørkes av med spritklut eller lignende som rutine.

Å bruke telefonen til å ringe eller sende sms mens du sitter på do, regnes som særlig uheldig. Da fyller du mobilen med bakterier.

Fellestoaletter må tildekkes

Fellestoaletter er derimot bakteriefelle nummer én, mener Andersen.

- Det er som regel mest bakterier på toaletter. Tildekking av toalettsetet med toalettpapir før man setter seg, er viktig. Samme gjelder god håndhygiene etterpå. Håndkle på toalett, er virkelig utsatt, og man bør ikke benytte det. Krana på fellestoaletter er også utsatt, og man bør bruke papir for å dytte den igjen etter håndvasken, sier Andersen.

For god håndhygiene bør vi også tørke hendene grundig, og ikke bare vaske dem godt.

null
HÅNDTØRK: Det beste er å tørke med papir. © Illustrasjonsfoto: colourbox.com

- Den mest hygieniske metoden er å tørke med papirhåndklær eller en håndtørker som ikke krever at du gnir hendene sammen , sier hun, konkluderer doktor Anna Snelling ved Bradford University.

Hjemme er kaffetrakteren og dusjoforhenget skjulte bakteriebomber.

– Legg dusjforhenget i klorinoppløsning, eller send det i vaskemaskinen dersom det tåler det, råder Malin Skaar som jobber med forbrukerservice i Lilleborg.

Men hva er bakterier egentlig?

- Bakterier er mikroskopiske små, levende enheter, ofte runde eller avlange. Med riktig næringstilførsel og temperatur formerer de seg fort ved å dele seg i to, forklarer Bjørg Marit Andersen.

De vil som regel ikke formere seg i miljøet rundt oss, men være i live i timer, dager og måneder dersom de ikke blir fjernet. De fleste bakterier er "snille" og er normalflora tilstede hos alle mennesker. Noen kan forårsake infeksjoner dersom de kommer inn i et sår og lignede. Men bakterier kan ikke gå inn i kroppen via hel hud.

Noen bakterier er derimot farligere enn andre.

- En rekke bakterier er både "normalflora" hos oss og kan fremkalle sykdom. Eksempel på dette er gule stafylokokker og den mer antibiotikaresistente varianten av de gule stafylokokkene; MRSA (meticillin-resistente Staphylococcus aureus), samt tarmbakterier som Eshcerichia coli (E coli). MRSA kan leve opptil 10 måneder i tørt miljø uten å formere seg, og E coli kan leve i timer til flere måneder, avhengig av hvilken variant det er. Et eksempel er "Hamburger-bakterien" som kan forårsake alvorlig matforgiftning hos små barn, sier Andersen.

Rådene gjelder kun ved smittsom sykdom

Professoren i sykehushygiene og smittevern advarer derimot mot at folk blir helt hysteriske mot bakterier.

- Det er viktig å presisere at folk flest lever normale liv, beskyttet av sine normale mikrober, og får bare infeksjon eller smitte nå og da. En infeksjon en gang imellom fører ofte til immunitet mot det aktuelle smittestoffet.

Rådgiver Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet synes vi er blitt litt for engstelige for bakterier i det daglige liv. Mange pøser på med bakteriedrepende såpe når de vasker opp, men det kan til slutt slå tilbake på oss selv.

– Noen av produktene som skal hemme bakterievekst kan faktisk gjøre bakteriene resistente. De sterkeste bakteriene vil overleve. Hvis de kommer inn i kroppen og gir sykdom, kan det hende de er blitt motstandsdyktige mot de midlene vi vanligvis behandler sykdom med, sier Elstrøm til Klikk.no.

Bakteriefellene er kun å frykte når en spesiell sykdom er ute og går.

- Disse rådene gjelder når det går influensa, oppkast og diaré. Jeg trykker daglig på knappene på bussen og har ingen problemer med det. Men jeg vasker meg på hendene når kommer hjem, sier Andersen.

Det er heller ikke grunn til å være redd bakterier i møte med andre mennesker. Selv de med ekstra bakterieredsel kan med trygghet håndhilse, klemme og kysse fremmede på kinnet.

- Vi regner ikke dette som særlig smittsomt i Norge og har ingen restriksjoner her. Men har man influensa, oppkast, diaré eller annen smitte, bør man unngå nærkontakt med andre mennesker. Da bør man holde seg hjemme og ikke utsette andre for smitte. Dette er viktig for å redusere sykdomsbelastningen i befolkningen generelt sett.

Huskeregler

Andersen mener folk bør klare å omgå bakteriene med noen klare huskeregler.

- Alltid vanlig håndhygiene etter toalettbesøk, før måltider, før man lager mat (og underveis hvis man blir tilsølt), etter bruk av lommetørkle/papir i forbindelse med å hoste eller nyse, når man kommer hjem fra jobb, butikker osv. , når man blir tilsølt på hendene, før og etter at man har besøkt eller stelt en syk person.

- Hvis man er ute og reiser og har mindre tilgang til rent vann, kan man benytte hånddesinfeksjonsmiddel for eksempel før man spiser på et fly, på et tog osv.

Helsefarlig blanding av rengjøringsmidler

=

GIFTIG: Blanding av rengjøringsmidler som innholder hypokloritt (Klorin) og ammoniakk (Salmiakk) danner den giftige gassen kloramin. © Foto: Anders Engen Rasch


Derfor må du aldri blande klor og salmiakk Annonsebilag

Klorin skaper farlige gasser i møte med Salmiakk og rengjøringsmidler med sterke syrer.



I verste fall kan man få kjemisk lungebetennelse og væskeansamling i lungene


Vårrengjøringen står for tur, og mange som vil ha ekstra rene gulv og vegger blander alle de sterkeste vaskemidlene i samme vaskebøtte. Men dette kan være en farlig avgjørelse.

Blanding av rengjøringsmidler som innholder hypokloritt (Klorin) og ammoniakk (Salmiakk) danner den giftige gassen kloramin.

Del377

Blandes av mange

Kloramingass er irriterende for luftveiene, øynene og nesen. De fleste som blir utsatt for gassen får irritasjon i øvre luftveier med hoste, heshet og sår hals. Kvalme og hodepine kan også oppstå, forteller Anita von Krogh seniorrådgiver ved Giftinformasjonen til Helsedirektoratet.

Og skal vi tro henne, er det mange som gjør denne feilen.

– Mange har nok en idé om at de trenger å vaske med noe som er ekstra sterkt. De vet ikke om de skal velge Salmiakk eller Klorin, og tar litt av begge av begge to. Det skjer nok ofte i de tusen hjem, og vi får mange telefoner om dette, sier von Krogh og forteller at Giftinformasjonen får slike henvendelser nesten daglig.

=

ADVARSEL: Etikettene på henholdsvis Klorin (t.v.) og Salmiakk advarer mot å blande rengjøringsprodukter. Klorin: "Må ikke brukes sammen med andre kjemikalier." Salmiakk: "Må ikke blandes med klorholdige produkter." © Foto: Anders Engen Rasch

Rengjøringsmidler og forgiftning

Avfettingsmidler som inneholder alkalier/syrer kan være etsende. Graden av etseskade avhenger av type alkalie eller syre, konsentrasjon og kontakttid. Hvis man er eksponert for etsende baser eller syrer er det viktig med rask og langvarig skylling.

Avfettingsmidler som inneholder oljebasertestoffer (whitespirit liknende stoffer) virker irriterende på slimhinner, øyne og hud og kan gi lungeskade og bevissthetspåvirkning.

Avfettingsmidler som inneholder utelukkende såpestoffer (tensider) er irriterende. Ved inntak vil tensider gi irritasjon på slimhinner i munn, svelg og mage, og resultere i kvalme, oppkast og evt diare. Effekten er normalt forbigående og kortvarig.

Kilde: Helsedirektoratet

Kun en liten skvett med Klorin og Salmiakk i samme bøtte, vil føre til gass som gir fysiske reaksjoner, forteller hun.

Får man høy konsentrasjon av kloramingassen, eller blir utsatt for den over lengre tid, kan gassen trenge dypere ned i luftveiene. Dette kan medføre utvikling av bronkitt, brystsmerter og pustevansker. I verste fall kan man få kjemisk lungebetennelse og væskeansamling i lungene.

– Men dette er veldig sjeldent, og farligst er det for dem som allerede sliter med andre lungesykdommer, understreker von Krogh.

Kontakt Giftinformasjonen

Symptomer på kjemisk lungebetennelse er: hoste, irritasjon fra luftveiene, brekninger, sløvhet, tretthet eller blekhet. Personer med symptomer på kjemisk lungebetennelse skal observeres på sykehus.

Er du redd du har blitt utsatt for kloramingass, kontakt Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 eller oppsøk lege/sykehus.

Viktig med hvile

Har du gjort feilen å blande innholdet i de to lignende flaskene, er det viktig å gå ut av rommet, og ta det rolig.

– Når du mistenker at du har vært utsatt for slik gass, må du få vekk gassutviklingen, få frisk luft, og ta det med ro. Ring Giftinformasjonen. Noen ganger vil de råde deg til å holde deg unna fysisk aktivitet det første døgnet, ellers er man i større fare for å få alvorlige problemer, forteller von Krogh.

Klorin og sterke syrer

Det er heller ingen god idé å blande Klorin med sterke syrer. Også denne kombinasjonen gir farlig gass.

– Klorin kan reagere med sterke syrer, og danne klorgass. Vaskemidler med sterke syrer bør ikke blandes med Klorin. Dette gjelder spesielt vaskemidler som benyttes i storhusholdninger, men også visse baderomsprodukter, forteller von Krogh.

OBS. Husk at juice eller frukt i kombinasjon med medikamenter kan gi organsvikt.

Les på flaskene

Mye vann er renset med klor. Hvordan er det å benytte Salmiakk eller sterke syrer i slikt vann?

– I klorrenset drikkevann er konsentrasjonen så svak at dette ikke vil være noe problem, mener von Krogh.

Hun mener derimot det er viktig å lese på rengjøringsmidlene før man tar dem i bruk. Og det er viktig at de oppbevares utilgjengelig for barn.

11 ting du bør vite om flåtten

FRYKTET: Denne lille rakkeren kan gjøre sommeridyllen til et mareritt. Flåtten er snart hele Norges plageånd. (Foto: Colourbox)


Se hva flåttekspertene mener er viktig å vite om smittesprederen.

Flåtten har vært aktiv i månedsvis allerede, men det har du kanskje fått med deg.

Her gir to av Norges fremste eksperter deg 11 andre viktige opplysninger du kanskje ikke visste om det blodsugende krypet.

1. Nymfene er skumlest

Flåtten lever i tre år fra egg- og larvestadium til nymfestadium og voksen flått.

Både larver, nymfer og voksen hunnflått suger blod, men det er nymfene (1,5 mm til 2 mm store) som oftest biter mennesker og gjør oss syke.

Fordi de er mye mindre enn fullvoksen flått, er de vanskeligere å oppdage, og de fester seg ikke så lett på huden. Dermed er det lett å klø dem vekk før du merker at du er bitt.

2. Lav risiko for smitte

Inntil 25 prosent av nymfer og voksen flått er bærere av infeksjonssykdommen av Lyme Borreliose (LB), mens på Sørlandet har rundt én prosent av flåtten viruset flåttbåren encefalitt (TBE) som kan gi hjernebetennelse.

Statistisk er risikoen for å bli syk av flåttbitt likevel svært lav; under én prosent.

I 2009 fryktet man i Sverige en dødelig variant av TBE-viruset.

3. Smitte kan ta tid

Mens overføring av TBE-viruset skjer umiddelbart fra flåtten biter, tar det vanligvis to døgn for en flått å overføre Lyme Borreliose.

Dersom du innen 12 timer fjerner en borreliabærende flått, er risikoen for sykdom minimal.

For øvrig er det ikke mulig å se på en flått om den er bærer av virus og borreliabakterier, eller ikke.

I fjor høst var en ny flåttsykdom blitt oppdaget av amerikanske og russiske forskere. Sykdommen kommer fra en bakterie som heter Borrelia miyamotoi, og er en fjern slektning av bakterien som forårsaker Lyme borreliose. Sykdommen gir høyere feber enn Lyme borreliose, hodepine, frysninger, tretthet og kvalme.

4. Tidlig tegn på smitte

Rød ring i huden rundt bittstedet er et sikkert tegn på borreliose.

Da må du oppsøke lege/legevakt.

Utslettet kalles erythema migrans (EM) og oppstår fra tre til 30 dager etter flåttkontakt.

Andre tegn på borreliasmitte er influensasymptomer uten luftveissymptomer. I stedet kan du bli slapp, få feber, hodepine og diffuse muskelsmerter.

5. Halv ring eller ingen ring

Ikke alle flåttbitt med borreliasmitte gir rød ring på huden.

Under halvparten av pasientene som legges inn på sykehus på grunn av flåttbåren sykdom, vet at de har hatt ringutslett.

Dette kan blant annet skyldes at ringen stadig utvider seg. Den kan bli så stor at kun deler av den er synlig som et rødt område på huden.

6. Alvorlige symptomer

Det finnes tre undergrupper av borreliainfeksjon. Etter et visst antall uker og måneder, vil de opptre på ulike måter enten i form av leddhevelser, hudutslett eller nerveinfeksjon.

Sistnevnte, også kalt nevroborreliose, kan arte seg som plutselige, brennende smerter i nakke, rygg, skulder, arm, hofter eller ben.

Uten behandling kan man få symptomer som nedsatt muskelkraft, lammelser og halvsidig ansiktsnervelammelse (facialisparese).

7. Behandles med antibiotika

Hvis du har hudutslett som brer seg utover etter det som er sikkert eller sannsynlig flåttbitt, skal du behandles med antibiotika ut fra såkalt klinisk diagnose – uten å bli testet på forhånd.

Testingen på så tidlig stadium har sjelden noen hensikt fordi kroppen ikke har rukket å utvikle antistoffer.

8. Tester gir ikke sikre svar

De finnes to hovedmetoder å teste for flåttbåren sykdom på. Ved en indirekte test kan man finne antistoffer som kroppen har produsert for å forsvare seg mot borreliainfeksjon.

Den såkalte ELISA-testen er den vanligste testen som kan tas hos fastlege.

I tillegg finnes det flere metoder for direkte testing av blod eller annet biologisk materiale.

Ved en såkalt PCR-test kan man undersøke om det finnes DNA fra borreliabakterien i leddvæske, spinalvæske eller hudbiopsi.

Positivt utslag på en direktetest vil nærmest være et sikkert bevis på infeksjon. Et negativt funn, derimot, kan aldri utelukke Lyme Borreliose, verken på indirekte eller direkte testing. Ingen av dagens testmetoder er dermed 100 prosent sikre, men ved kombinasjon av flere prøver kan man ganske sikkert utelukke sykdom.

9. Spray eller mat hjelper lite

Flåtten kan verken sprayes eller spises vekk, til tross for forsøk med stort inntak av hvitløk og utvikling av insektmidler med virkestoffet DEET.

Tette klær er fortsatt det eneste effektive beskyttelsesmiddelet mot flåttbitt hvis man ferdes i skog og mark.

Bruk høye støvler, sokker utenpå buksebeina, T-skjorter og gensere innenfor bukselinning og snurp igjen ermene – om så med tape.

Etter opphold i flåttområder bør du sjekke alle hudområder, særlig armhuler, lyske og knehaser.

Vær også obs på røde merker i huden med en liten sort prikk. Dette kan være en liten blodsugende nymfe, som du selvsagt må fjerne.

Merk at lokal rødhet på selve bittstedet ikke er det samme som den karakteristiske røde ringen. Mange er bekymret for dette, men ringutslettet kommer først etter noen dager ved en borreliainfeksjon.

10. Ikke bare sommerfenomen

Flåtten er potensielt farlig fra tidlig vår til sen høst.

Det er faktisk registrert flåttbitt i mildværsperioder i januar med temperaturer nede i fire varmegrader.

Det er trolig en myte at barfrost er mer ugunstig for flåtten enn snørike vintre. Så langt har man ikke klart å påvise noen sammenheng mellom barfrost og flåttbestand i Norge.

11. Vaksine underveis

I flere år har det eksistert vaksine mot TBE-viruset. Snart kan også vaksinen mot den langt mer utbredte Lyme Borreliose være et faktum.

Det tyske legemiddelfirmaet Baxter Medical utvikler nå en borreliavaksine som, hvis alt går etter planen, kan være ferdig i 2015.

Færre alvorlig syke

Til tross for mye flåttfokus og meldeplikt om alvorlige tilfeller av Lyme Borreliose, er det ikke registrert økning i alvorlige borreliainfeksjoner i Norge de siste årene.

Folkehelseinstituttet fikk i 2011 melding om 247 sykdomstilfeller, noe som er 99 færre enn i toppåret 2008. I 2009 og 2010 var antallet innrapporterte tilfeller henholdsvis 273 og 288.

Legens meldepliktig omfatter såkalt systemisk sykdom og senmanifestasjoner av Lyme Borreliose. Pasienter med ringutslett og som er blitt friske etter behandling med antibiotika, blir ikke registrert av Folkehelseinstituttet.

Gutt døde etter omskjæring i Oslo

En to uker gammel gutt døde av komplikasjoner to dager etter at han var blitt omskåret av en lege i Oslo.


Omskjæringen skjedde på et legekontor på Oslos østkant, og både politiet og fylkeslegen i Oslo undersøker nå saken, skriver Aftenposten.

Gutten ble omskåret forrige søndag og døde to dager senere. Fylkeslege Petter Schou bekrefter at barnet døde av komplikasjoner etter omskjæring.

– Vi har opprettet en formell tilsynssak mot to navngitte leger, sier Schou.

Ifølge ham har det vært flere tilsynssaker ved legekontorer i Oslo som har dreid seg om omskjæring.

Les også: Regjeringen vil tilby omskjæring på sykehus

Klager sjelden

– Dette er veldig vanskelige saker å undersøke fordi pasienter sjelden klager på omskjæring, men vi får alvorlige bekymringsmeldinger fra sykehusene som får disse barna inn til behandling senere, sier han til Aftenposten.

Hvert år blir anslagsvis 2.000 gutter omskåret i Norge, mange av dem privat og uten faglig kontroll.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå innstramminger i lovverket for å gjøre omskjæring sikrere, men både innad i regjeringen og innad i de rødgrønne partiene er man uenig i synet på omskjæring av gutter. Noen vil ha forbud, mens andre vil tilby inngrepet i det offentlige helsevesenet. Et lovforslag har nylig vært på høring og mange ønsker forbud eller aldersgrense.

Les også: Vil ha aldersgrense for omskjæring av gutter

Forbud eller aldersgrense

Flere tunge høringsinstanser mener omskjæring av guttebarn bør forbys. Både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker slutt på praksisen.

Barneombud Reidar Hjermann ønsker en debatt om nedre aldersgrense, men mener at rituell omskjæring bør forbys på barn under 15-16 år.

Justispolitisk talskvinne i Senterpartiet, Jenny Klinge, mener rituell omskjæring av små gutter må forbys på lik linje med omskjæring av jenter.

Minst 5000 familier husløse etter gigantbrann i Manila


Flere tusen er husløse etter at et enormt slumområde i Manila gikk fredag opp i flammer.

Brannvesenet hadde problemer med å få nok vann til å slukke brannen som startet fredag ettermiddag.

Flere beboere hoppet i bukta mens de klamret seg fast til mindre husholdningsapparater som de prøvde å redde, forteller brannsjef Bonifacio Carta til nyhetsbyrået AP.

To personer er savnet, og minst tre personer har blitt skadet og brakt til sykehus.

De fleste husene er små stråhytter som står på påler i vannet.
Hva årsaken til brannen som rasterte minst 1000 hus er ennå ikke kjent.

Myndighetene opplyser at de som nå står uten et hjem å vende tilbake til har blitt evakuert til et sportskompleks i nærheten.

Rettspsykiater: Viser sinnet som finnes i befolkningen

Klart at det vises sinne i befolkningen mot ABB. Men det som media ikke vil skrive om, men som jeg har fått bekreftet ifra en VG journalist er at det er en stor pågang ifra mennesker som undrer på hvorfor Eskil Pedersen ikke blir tiltalt/gransket for at han stakk av med ferja ifra Utöya, og overlot alle AUFmedlemmer der til sin egen skjebne.

Nye landsmenn vet ikke bedre

KRIGENS RØST: Gunnar Sønsteby (92) er en av Norges mest kjente motstandsmenn fra andre verdenskrig. For sin innsats under krigen er han tre ganger tildelt Krigskorset med sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet

KRIGENS RØST: Gunnar Sønsteby (92) er en av Norges mest kjente motstandsmenn fra andre verdenskrig. For sin innsats under krigen er han tre ganger tildelt Krigskorset med sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet


Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby (92) ber ungdommen føre kampen videre - for demokratiet.



«Kjakan»

• Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby, født 11. januar 1918 på Rjukan.

• Kjent som motstandsmann under 2. verdenskrig under navn som Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24. Leder av «Oslogjengen,» med blant andre Max Manus.

• Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner i krigens løp.

• Først mot slutten av krigen fikk Gestapo kjennskap til hans virkelige navn.

• Kallenavnet «Kjakan» kommer fra dekknavnet Umulius Kjakabråten, som han kalte seg overfor Oslogjengen.

• I dag jobber han ved Hjemmefrontmuseet. Mye av sin tid holder han foredrag for skolebarn.

• Han er Norges høyest dekorerte borger, den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.

Kilde: Wikipedia


SABOTØREN: Gunnar Sønsteby som 22 åring.  Foto: Scanpix

SABOTØREN: Gunnar Sønsteby som 22 åring. Foto: Scanpix


Dette er ifølge krigshelten Gunnar Sønsteby Norges tre stolteste øyeblikk under krigen:  Da kong Haakon sa blankt nei til å underkaste seg Hitler-Tyskland.

• Regjeringens modige flukt med Hitlers folk i hælene.

• At handelsflåten aldri falt i tyskernes hender, men seilte under norsk flagg under hele krigen.














Sabotøraksjoner

Sønsteby spilte en sentral rolle i:

• kuppet mot Norges Bank i 1942 som sikret eksilregjeringen trykkplater for norske sedler.

• sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor i Oslo, 18. mai 1944.

• forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Watt-gården 9. juni 1944.

• sprengningen av sorteringsmaskin for mobiliseringskort hos Norske Folk i Oslo, 17. juni 1944,

• sprengningen av tyske flymotorer og flydeler lagret i Bjølsenhallen i Moldegaten i Oslo.

• kapring av en last med 75 000 rasjoneringskort på åpen gate i Oslo, 9. august 1944.

• sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8 i Oslo, 27. august 1944.

• sprengningen av Kongsberg Våpenfabrikk, 17. september 1944.

• ødeleggelsen av lokomotiv på Skabo Jernbanevognfabrikk, september 1944.

• sprengningen av oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga, 1. oktober 1944.

• sprengningen av Statsbanenes administrasjonsbygg, 14. mars 1945.

• sikring av arkivene i Politidepartementet og Justisdepartementet, 2. mai 1945.

Kilde: Wikipedia
(Dagbladet): Gunnar «Kjakan» Sønsteby (92) nølte aldri da tyskerne kom. I dag er det nøyaktig 70 år siden.

Han nøler ikke i dag heller:

- Tap av sivile liv er ikke til å unngå. Det kan til og med være en fordel.

Sønsteby blunker ikke når han sier disse ordene. Han synes ikke det er vanskelig å snakke om.

Krigens logikk

- Jeg så bildene av de sivile som ble drept i Irak. Om jeg ledet ei geriljagruppe, ville jeg utnyttet sivile til siste trevl. Vi forsøkte alltid å spare sivile, men også i vår tid kunne vi utnytte til vår fordel at sivile liv blant våre egne gikk tapt, sier Sønsteby.

Det kan høres kynisk og brutalt ut. Men — før eller nå — krigens logikk er den samme. Om det er amerikanerne som dreper sivile i Irak, eller om det er tyskerne eller hans selv som forårsaket død i krigsåra, tapet av liv er en naturlig følge av krig. Så enkelt, så brutalt — og så nødvendig. Det vet Gunnar Sønsteby alt om.

Realist i dress

Dette er den samme mannen som i mange tiår har trollbundet norske skoleungdommer. Den milde, rolige, realisten i dress.

Landets høyest dekorerte borger har likvidert motstandere. Han har unnsluppet døden med et nødskrik en rekke ganger. Han har drept i kamp, og forteller gjerne om det, uten blygsel eller store ord.

- Det har aldri plaget meg. Jeg har aldri hatt nerver, aldri, sier Sønsteby.

I dag er han blant de få øyenvitner som lever og som kan fortelle nye generasjoner om krigen og tida som var. Siden 1950 har han beseiret en annen overmakt; støyende skoleungdommer.

Vinner-oppskrift

Oppskriften er alltid den samme: Den eldre herren i dress begynner å prate, uten fakter, uten å heve stemmen.

Mot tyggegummityggende ungdommer vant til dataspillgrafikkens regi, burde han være sjanseløs.

Kjakan har aldri vært sjanseløs.

Heller ikke her. Resultatet er også alltid det samme. Etter få minutter er det fullstendig tyst.

- Norske ungdommer er solide folk. Jeg ville ikke hatt noe problem med å rekruttere blant dem, skulle det være nødvendig, sier han.

Kampen fortsetter

Og nødvendig mener han det er, naturlig nok uten ham selv som oppdragsgiver.

- Til dagens unge er dette det viktigste budskapet: At de kjemper mot alle trusler demokratiet utsettes for, være seg i striden om Muhammed-tegningene eller det gryende jødehatet i skolene. Det handler om å ta et kraftig oppgjør, og det må gjøres med en gang. Nye landsmenn vet ikke bedre. De må lære hva vårt demokrati er, sier Sønsteby

Så viktig er den kampen for demokratiske rettigheter at Sønsteby mener det legitimerer at norske styrker står med våpen i hånd også på fremmed jord.

- Det er nokså naturlig. Spredningen av antidemokratiske krefter fra slike land må bekjempes. I Afghanistan bruker vi våpen for å forsvare en demokratisk valgt regjering. Så noen okkupasjonsmakt er vi ikke, sier han.

Sjette sans

Britene regnet han som den fremste blant «Europas beste sabotørgjeng». Etter krigen har flere etterretninger benyttet seg av Sønstebys helt spesielle kompetanse og erfaring.

- Jeg forsto fra første stund at jeg kom til å havne midt opp i det. Jeg har aldri vært plaget av sinne. Har aldri vært nervøs. Krigen var ikke et eventyr for meg, det handlet bare om fakta, sier Sønsteby.

Overlevde

I 1943 brukte han et hus i Slemdalsveien i Oslo som skjulested. En kveld han kom hjem, ante han uråd. For sikkerhetsskyld ringte han på døra heller enn å gå rett inn slik han pleide. Det reddet livet hans.

- Kom inn hit, brølte en tysker.

- Nei så faen, svarte jeg og løp. Tre tyskere skjøt. Alle tre bommet, sier Sønsteby.

- Andre ville tenkt mye på det i ettertid, at de kunne ha blitt drept der. Slik har jeg aldri tenkt, sier han.

Enkelte som kjente Kjakan hevdet han utviklet en egen sjette sans.

- Jeg gjorde nok det. Flere ganger har jeg hatt vardøger, det at man ser ting før det skjer. Det har reddet meg flere ganger. Andre i familien min har også hatt det slik, sier han.

Trente elitesoldater

Fraværet av nerver, angst og stress gjorde at norske og amerikanske militære enheter seinere brukte ham i treninga av unge gutter på vei ut i krigsområder.

- Jeg har undervist både norske og amerikanske spesialstyrker. For meg handler det om å la være å tenke på ting i ettertid. Jeg tror det rett og slett lager nerver, sier han.

For Sønsteby har det aldri vært et alternativ å lukke øynene for begivenheter rundt seg. Han unnskylder heller ingen andre for å gjøre det. Verken da eller nå.

Ingen unnskyldning

- I små bygder så folk at ordføreren og kommunestyret ble kastet. Da er det ingen unnskyldning å bo i ei lita grend og hevde at du ikke visste hva som foregikk i verden. Det handler om å forsvare hele den grunnideen vårt samfunn er bygget på: Demokratiet og pressefriheten, sier han.

I en alder av 92 er han blant de siste øyenvitner fra en krig nye generasjoner finner fjern.

- Døden? Hvorfor skal jeg tenke på noe så trist? Det er helt uinteressant. Jeg kommer til å holde det gående 10—20 år til. Minst ti I hvert fall, sier han.

Han er vant til å få rett.

Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby er død


KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby var i alle år levende opptatt av å advare mot ekstreme ideologier og å videreformidle kunnskap om andre verdenskrig til nye generasjoner. Foto: Alexander Andersen/NTB scanpix
KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby var i alle år levende opptatt av å advare mot ekstreme ideologier og å videreformidle kunnskap om andre verdenskrig til nye generasjoner. Foto: Alexander Andersen/NTB scanpix
Etter 94 år i fedrelandets tjeneste sovnet Norges høyest dekorerte borger og motstandskjempen «Nr. 24» stille inn.
Etter en tids sykeleie døde Gunnar Sønsteby (94) på Hovseterhjemmet i dag.

Sønsteby var Norges høyest dekorerte borger og den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.

Krigshelt

KRIGSKORSET: Flere personer har blitt tildelt Krigskorset for sin innsats for Norge, men Gunnar Sønsteby er den eneste som har blitt tildelt Krigskorset med tre sverd. Foto: Henrik Laurvik / NTB scanpix
Sønsteby, eller «Kjakan», ble tildelt utmerkelsen for sin solide motstandskamp under Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge i perioden 9. april 1940 til 8. mai 1945.

Som leder av sabotasjeenheten «Oslogjengen» fra oktober 1943 deltok han i en rekke målrettede angrep mot den tyske okkupasjonsmakten på Østlandet.

Blant annet gjennomførte de sabotasjeaksjonen Mardonius hvor flere skip på Oslo havn ble sprengt i luften i april 1943 og et angrep på Kongsberg våpenfabrikk i september 1944.

Sabotasje og drap

Gruppen utførte også flere drap på fremtredende personer fra okkupasjonsmakten. Blant annet likviderte de sjefen for Statspolitiet under Nazi-Tysklands kontroll i Norge, Karl Marthinsen.

Sønsteby deltok også i kuppet mot Norges Bank allerede i 1942. Kuppet sikret den norske eksilregjeringen i London trykkplater for norske sedler.

Sønstebys deltakelse i de mange aksjonene mot nazistene førte til at hans far Gustav Sønsteby ble arrestert av Gestapo og holdt som gissel og satt på Grinifangeleir i nær to år.

Flere utenlandsoppdrag

Sønsteby ble født på Rjukan 11. januar 1918 og brukte allerede fra barnsben av mye tid i fjellområdene ved Rjukan. Senere flyttet han til Oslo for å gå på gymnaset i 1937 og avtjente førstegangstjenesten i Garden.

Han tok etter hvert studier i sosialøkonomi og jobbet som revisor da tyskerne okkuperte Norge i april 1940. Han sluttet seg da raskt til de norske motstandsstyrkene på Østlandet og ble med opp til østre Gausdal.

SABOTERTE NSB: Som leder av Oslogjengen deltok Gunnar Sønsteby i flere sabotasjeaksjoner. Blant annet ble Statsbanenes administrasjonsbygg ved Jernbanetorget sprengt 15. mars 1945. På bildet sees ruinene av bygget og Jernbanetorget senere samme år. Foto: Oslo byarkiv


I 1941 ble han engasjert av den hemmelige britiske militærenheten Special Operations Executive via deres kontor i Stockholm. Ved et senere oppdrag i Sverige i 1942 ble han internert og fengslet i tre måneder av svensk politi, men klarte å overbevise dem om at han ikke var den ettersøkte Gunnar Sønsteby.

Lurte politiet

I 1943 unnslapp han Gestapo og flyktet til Sverige. Da ble han sendt til Storbritannia hvor han i juni ble innrullert i Kompani Linge. Senere samme år ble han sluppet ut i fallskjerm over Norge og ble aksjonssjef for den militære motstandsorganisasjonen Milorgs sentralledelse og for Oslogjengen.

Da krigen var over fikk Sønsteby ansvaret for kongefamiliens livvakttjeneste ved hjemkomsten til Norge i mai 1945.

KRIGSHELT: Gunnar Sønsteby spilte en nøkkelrolle i frigjøringen av Norge. Her er han fotografert under frigjøringsdagen 8. mai, da han var med å sikre Justis- og politidepartementets lokaler i Møllergata 19 i Oslo. Foto: Hjemmefrontmuseet
Høsten samme året flyttet Sønsteby til New York hvor han jobbet og studerte i fire år før han flyttet hjem til fedrelandet der han hadde flere stillinger i det private næringsliv. Etter at han ble pensjonist har Sønsteby arbeidet ved Norges hjemmefrontmuseum og har brukt mye tid på å holde foredrag, særlig for skolebarn.

Mange utmerkelser

Sønsteby er som nevnt Norges høyest dekorerte borger. Dette er noen av hans utmerkelser:

** Krigskorset med tre sverd (tildelt i august 1946)
** H. M. Kongens Erindringsmedalje i sølv med påsatt spenne 1940-1945 for arbeidet med livvakttjenesten for kongefamilien (tildelt i 1946)
** Forsvarsmedaljen med laurbærgren (tildelt i 2004)
** Politiets hederskors (november 2004)
** Utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden (januar 2006)
** Første mottaker av Forsvarets hederskors (tildelt i april 2012)

Politiet rykket ut til stekepanne

HET DISKUSJON: Det oppsto heftig diskusjon mellom Kent Eriksen og politiet da ingen ville fjerne denne stekepanna. Foto: Kent Eriksen

HET DISKUSJON: Det oppsto heftig diskusjon mellom Kent Eriksen og politiet da ingen ville fjerne denne stekepanna. Foto: Kent Eriksen



Bortkasta ressurser, sier entrepenør Kent Eriksen.


OPPGITT: Kent Eriksen mener politiet bør utnytte ressursene sine bedre. Foto: Privat

OPPGITT: Kent Eriksen mener politiet bør utnytte ressursene sine bedre. Foto: Privat

(Dagbladet): To uniformerte polititjenestemenn rykket ut mandag til det nedbrente fiskebruket på Vardø-øya i Finnmark, skriver Finnmarken.

Det forteller entreprenør Kent Eriksen, som hadde arbeidsfolkene sine på plassen.

- Politiet hadde mottatt et tips om at stekepanna utgjorde en fare for trafikken, og kom veldig fort ned for å se på den. Da de ba oss fjerne den, nektet jeg å gjøre det, sier Eriksen til Dagbladet.

Prinsipp


Eriksen mener det hele var en prinsippsak og han ble ganske irritert over hele opptrinnet.

- Vi hadde jo ingenting med den stekepanna å gjøre, og det er ikke vår jobb å rydde opp for trafikken, sier han.

Etter å ha diskutert med politiet i rundt 20-30 minutter dro politiet fra stedet.

- De tok ikke med seg stekepanna, så den ligger der vel enda vil jeg tro. Panna var egentlig ikke i veien for noen, så jeg kan ikke unngå å spørre meg selv om hva slags ressursbruk dette er. Er det ikke viktigere ting å prioritere, spør Eriksen.

Kardemommeby


- Dette er et Kardemommeby-prinsipp. De rykker ikke ut til vold eller husbråk, men sender to folk til ei stekepanne, sier han irritert.

Politiet i Vardø ønsket ikke å kommentere saken overfor Dagbladet, men uttrykte i kraftige ordelag at også de syntes dette var en fillesak.

Fuck the police


Thats the true.........


Ville seile til Utøya - angriper Ap i stedet

Fakkelbåter til Utøya blir omgjort til angrep på Ap. Illustrasjonsfoto: Berit Roald (NTB Scanpix)
Planla fakkelbåtmarkering 22. juli:

245 personer har meldt seg på et fakkelbåt-arrangement til Utøya på årsdagen for terroren. Nå trekker initiativtakeren seg med påstand om at Ap misbruker solidariteten.

Arrangementet er helt ukjent for lederen for den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Trond Blattmann, opplyser han til ABC Nyheter.

Blant deltakerne i denne tillyste minnemarkeringen er også en av de sivile som deltok i redningsarbeidet 22. juli og lånte bort båten sin til beredskapstroppen da deres jolle stanset, Jørn Øverby.

På Facebook-gruppa maner han til forsiktighet med ild ombord på båtene, for han vil nødig måtte sette i gang en redningsoperasjon igjen.

Les også: Ofrene på Kjærlighetsstien

Slår retrett

Men nå slår initiativtakeren Monica Magnussen retrett.

Hun trekker seg som vert for seilasen, og begrunner det med grove angrep mot Arbeiderpartiet. Ifølge Magnussen bruker Ap sympatien for ofrene og de etterlatte til stemmesanking.

– Sirkuset rundt denne saken har ikke bare i media gått over stokk og stein. Jeg har fått flere meldinger på Facebook at dette er «...en enorm støtte til Arbeiderpartiet», «...for en fantastisk ting å gjøre for Ap» og så videre, skriver hun på Facebook tirsdag.

Les også: AUF-lederen sier de omkomne var pionerer

– En skam

– Jeg synes det er en skam at å vise støtte til de døde og de etterlatte blir oppfattet som å støtte Arbeiderpartiet i seg selv. Og jeg syns det er en enda større skam å se et parti på størrelse med Arbeiderpartiet melke en slik situasjon som de har gjort, skriver Magnussen blant annet.

I kommentarene til hennes innlegg er reaksjonene sterke mot feilsiteringer og konspirasjonsteorien om Ap.

Hvis ikke andre innen to uker overtar arrangementet, vil Magnussen slette det. 

Tiltalte har ikke forstått alvor


Forsvarer Nils Aga (Foto: Harald Krogtoft/NRK)

Bistandsadvokat Nils Aga trakk paralleller mellom den pågående voldtektssaken og terrorrettssaken i Oslo tingrett da han holdt sin prosedyre i Salten tingrett onsdag formiddag.

Foto: Harald Krogtoft/NRK

– Han kaller kvinner for horer. Gjennom hele rettssaken har han sittet og smilt. Da har han ikke forstått alvoret, sa bistandsadvokat Nils Aga

Bistandsadvokat Nils Aga trakk paralleller mellom den pågående voldtektssaken hvor en 23-årig asylsøker fra Eritrea står tiltalt, og terrorrettssaken i Oslo tingrett da han holdt sin prosedyre i Salten tingrett onsdag formiddag.

– Tiltalte har lagt stein til byrden gjennom hele forhandlingen, ved å bestride fornærmedes forklaring. Han har sagt at kvinner er horer. Jeg vet ikke om det er et uttrykk for hans syn, men jeg skal til Oslo i morgen for å delta i rettsoppgjøret etter Utøya, hvor vi møter en gjerningsmann som argumenterer med at innvandrere kommer til Norge og voldtar våre søstre. Det er ikke slik vi vil at våre nye landsmenn skal oppføre seg, og da hjelper det heller ikke å sitte å smile gjennom hele rettssaken, slik tiltalte her har gjort. Da har han ikke forstått alvoret, sa Aga.

– Forsøker å legge skyld på offeret

Her blir han jaget etter voldtekten (Foto: Overvåkingskamera)

Her er overvåkingsbildene som viser 23-åringen i vill flukt gjennom Bodø sentrum 8. januar i år.

Foto: Overvåkingskamera

Aga krever på vegne av den fornærmede kvinnen erstatning på 250.000 kroner.

– Fordi han har prøvd å legge skyld på offeret her, bør tiltalte få svi ekstra. Heldigvis kommer han nok til å sone, for så å bli satt på første fly ut av landet. Da vil han neppe betale fem øre, men det vil voldsoffererstatninga ta seg av, sa Aga i retten.

Tirsdag startet rettssaken mot den 23 år gamle mannen som står tiltalt for voldtekten ved Posthuset i Bodø sentrum i januar i år.

23-åringen innrømmer seksuell omgang med kvinnen, men hevder det var frivillig.

Da den angivelig voldtekten fant sted natt til 8. januar ble mannen jaget gjennom store deler av Bodø sentrum av personer som kom til.

23-åringen hevder kvinnen deltok frivillig, men plutselig nektet da det nærmet seg andre personer.

– Da det dukket opp andre mennesker, lot hun som om jeg voldtok henne, sa han gjennom sin tolk i retten.

Ber om full frifinnelse

Forsvarer Tor Haug i Salten tingrett (Foto: Einar Breivik/NRK)

Forsvarer Tor Haug ber om full frifinnelse i Salten tingrett.

Foto: Einar Breivik/NRK

Den 23-årige mannens forsvarer Tor Haug forsøkte å så tvil rundt fornærmedes forklaring, på bakgrunn av hennes høye promille, og at hun forklarte hun gikk alene da hun ble overfalt – selv om overvåkingsbilder viser at hun forlot Glasshuset sammen med tiltalte.

Fornærmede kunne ikke redegjøre for detaljer, og ønsket først heller ikke at politiet ble kontaktet, da andre personer kom til.

– I alvorlige straffesaker kan ikke tiltalte dømmes, uten at retten er helt sikker på at han er skyldig etter tiltalen. Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Forsvareren ber om full frifinnelse for tiltalte. Dersom han blir dømt, mener Haug at fem år i fengsel er for mye, og viser til straffen i den første overfallsvoldtektsaken i Bodø. Det falt dommen på tre år og åtte måneder i fengsel.

Vitne forklarte seg

En 33 år gammel mann, som ble vitne til den angivelige voldtekten i Bodø 8. januar, forklarte seg i dag.

Mannen var ute og gikk en tur sammen med en venninne, da han hørte lyder fra noen busker ved posthuset i Bodø. Han gikk nærmere, og hørte en at en kvinne ropte om hjelp.

– Jeg spurte om alt gikk bra, og kvinnen ropte nei. Da kom det ut en mann, som fiklet med buksene sine, sa 33-åringen fra vitnestolen.

La på sprang

33-åringen spurte mannen hva som foregikk.

– Det har ikke du noe med, skal den tiltalte 23-åringen ha svart, før han kom med nedsettende bemerkninger mot den fornærmede kvinnen som lå i buskene.

– Han sa at jenter er horer, og trakk seg unna. Jeg tok opp telefonen, og ringte politiet, og da beinfløy han av gårde.

33-åringen løp etter den tiltalte, mens venninna tok seg av den fornærmede kvinnen. Vitnet er ikke i tvil om at mannen hadde begått et overgrep.

– Jeg er ikke i tvil. Det var ikke en gjensidig situasjon. Mannen som kom ut var også redd, og tydelig ukomfortabel, sa han i retten.

Overfallsvoldtekter i Bodø

Overfallsvoldtekt 18. desember 2011:

Overfallsvoldtekt 8. januar:

Overfallsvoldtekt 15. januar:

Overfallsvoldtekt 19. februar:

Smakløst angrep på de frie bloggere

altAuf lederen Eskil Pedersen kommer vel nok ut i enda mer motvind når A-pressen langer ut med smakløse beskyldninger på hans vegne.

 

Nettavisens oppslag med store typer sa i går d.4.5.2012 følgende: Angrepene på Eskil er dypt urettferdige. Og med denne overskriften går man til frontalangrep på de frie bloggere i Norge. Samtidig med det meddeler Britisk presse at man hadde vært mye tøffere mot Pedersen hvis terrorhandlinegene hadde funnet sted i England.

Her i Norge er det bare A-pressen som skriver ukritisk og fargeløst om hendelsene fra d.22.7.2011 som for det meste inneholder enten grove løgner, eller barbert totalt for all sannhet på en måte at nyhetene fremstår som ekstremt politisk korrekte for å beskytte ikke bare arbeiderpartiet, men også enkelt personer i Arbeiderpartiet som ellers burde ha vært utsatt for en grundig gjennomgang.

Jeg fikk imidlertid nok av A-pressens politisk korrekthet og hetz mot bloggere og, inviterte Eskil Pedersen til å svare på noen enkle spørsmål som for tiden opptar ikke bare noen få, men hele Norge.

Og når Pedersen selv hele tiden skriker opp, og tar med inn hele Norge i alle talene hans, da mente jeg at han for engangs skyld kunne stå frem over for hele Norge og svare ærlig på spørsmål som opptar folk flest, og som også danner grunnlag for heftige diskusjoner på nettet.

Men for ikke å gjøre en kort historie alt for lang, så sendte jeg melding til Eskil Pedersen på hans politiske profil på facebook, for invitere ham til å snakke litt med oss her på siden. Invitasjonen ble fort slettet. Jeg prøvde så å legge inn en ny invitasjon, som også ble slettet.

Dermed så velger Eskil Pedersen igjen å feige ut på samme måte som han også tidligere har gjort, og nekter for at hele Norge skal vite hele sannheten omkring flukten hans fra Utøya. Og da er det slik at jeg tilbakeviser Nettavisens og Professorens stygge angrep mot de frie bloggere, som gjør en bedre jobb enn samtlige av A-pressens anerkjente medier. Vi fører i det minste sannheten, og det klarer ikke hverken en politisk korrekt presse, eller en latterlig professor som ikke har annet for seg enn å søke oppmerksomhet til seg selv ved hjelp av slike artikler.

Og hva angår AUF formannen Eskil Pedersen, så bør han slutte med å løpe til A-pressen for å skrike opp om at han blir urettferdig behandlet. Han har selv valgt å stikke nesen frem, og som politiker bør han tåle krass kritikk som i denne spesielle situasjonen er mer enn berettiget.

De frie bloggere har mer enn nok gode grunner til å mistro Eskil Pedersen, og da spesielt når det dukker andre historier opp i ettertid som inneholder flere fakta, og mer sannhet. Fakta og sannhet som A-pressen nekter å bringe.

Og sannheten? Det har både Eskil Pedersen, og Arbeiderpartiet valgt å skjule fra offentligheten.

Men en positiv ting kommer det ut av alle bloggerhistoriene. Fra ubekreftede kilder tikker det nå inn meldinger om at Arbeiderpartiet ønsker å vrake Eskil Pedersen, og akkurat nå gir man ham direkte skylden for Arbeiderpartiets nedtur på alle meningsmålinger. Noe som meget vel kan føre til AUF formannens politiske fall i 2013.

Beklager Hr. Eskil Pedersen, jeg tror ikke på historiene dine, og jeg har mistet all tilliten til din person. Og det er vel nok mer enn 1 million andre i Norge som stiller seg bak meg når det kommer til den delen av diskusjonen, de tror ikke på deg heller, de har ikke tillit til deg heller.

Største problemt til Eskil Pedersen er vel at han ikke kan beordre bloggere til å sensurere, eller blokkere debatter. Han har ingen makt over oss. Og på Nyhetsrullen er det jeg som er sjef, Eskil Pedersen har ikke noe å skulle ha sagt!

Men Stoltenberg kan sikkert trøste ham i denne situasjonen også. Og hva det angår A-pressens angrep på de frie bloggere, så kan jeg bare si en ting. Dere eier ikke fagmessig stolthet! Dere er bare lakaier for et undertrykkende kommunistisk skrekkregime, som også undertrykker pressefriheten i landet. Og akkurat det er vel ikke noe å skrive hjem til mor om. Eller?

Äldre inlägg